DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Ikke sjelden ønsker en tiltakshaver å få dispensasjon fra gjeldende bestemmelser i loven, reguleringsplaner eller andre bestemmelser i forbindelse med gjennomføringen av et prosjekt. Selve plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter og kommunale vedtak er ganske omfattende og til dels detaljregulerer hva som kan tillates og hvilke grenser som settes for ønskede tiltak.

Ikke sjelden ønsker en tiltakshaver å få dispensasjon fra gjeldende bestemmelser i loven, reguleringsplaner eller andre bestemmelser i forbindelse med gjennomføringen av et prosjekt. Selve plan- og bygningsloven med gjeldende forskrifter og kommunale vedtak er ganske omfattende og til dels detaljregulerer hva som kan tillates og hvilke grenser som settes for ønskede tiltak.

Overordnede myndighet ved bla. statsforvalter vil i tillegg kunne ha synspunkter på om dispensasjon skal gis. Dette kan dels skje i kraft av egne undersøkelse eller etter klage fra en klageberettiget.

Hvilke nærmere krav som stilles til slik dispensasjonssøknad kan det være noe vanskelig eksakt å beskrive. Plan- og bygningsloven har hjemmel for å søke om dispensasjon fra være seg loven, forskrifter eller reguleringsvedtak m.v. som kommunen eventuelt har truffet.

1. HJEMMELSGRUNNLAG

Det følger av plan- og bygningsloven § 19-2 at dispensasjon kan søkes og de nærmere vilkår for dette er inntatt i bestemmelsens andre og tredje ledd. I annet ledd fremkommer følgende:

Det springende punkt i denne bestemmelsen er at hensynet bak regelens formål ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene.

2. KOMMUNENS AREALPLANER

2.1 Planen står sterkt

I forhold til avvik fra kommunens arealplaner vil dette kunne være særlig krevende. De ulike planene har som oftest vært igjennom en beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste forvaltningsorgan, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold og det er ikke kurant å få dispensasjon fra gjeldende plan.

Synspunktet er begrunnet i at når kommunestyret først har behandlet en arealplan er en rekke avveininger og grensedragninger trukket. Kommunen har truffet sin endelige beslutning knyttet til hvor disse grensene skal gå og hvilke begrensinger og muligheter som ligger i planen.

Den etterfølgende dispensasjonssøknad vil derfor ofte bli avslått, nettopp med hensyn til å at det foreligger et samlet planverktøy som kommunestyret har truffet en endelig avgjørelse om at skal gjelde.

Dette argumentet blir naturlig nok svakere jo eldre kommuneplanens arealdel er. Ved kommunale arealplaner som er yngre enn 10 år vil som regel dette synspunktet medføre at en dispensasjonssøknad ikke vil bli tatt til følge.

2.2 Informasjons- og beslutningsgrunnlag

Et viktig formål med planverktøyene er informasjons- og beslutningsgrunnlag for alle som har interesse av et utviklingsområde eller eiendomsutvikling innenfor kommunen. Dispensasjonen bør derfor ikke undergrave de planene som måtte være vedtatt pga planenes informasjons- og beslutningsgrunnlag for andre.

Utfra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning, og planprosessen er det viktig at endringer i planen av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Det er allikevel fastslått at innstramninger ikke er til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullgodt utbygd og der reguleringsbestemmelsene er til hinder for eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene.

3. FORDELEN KLART STØRRE ENN ULEMPEN 

Dette innebærer at det er et konglomerat av forhold som kan få betydning for en eventuell dispensasjonssøknad, men kravet er hele tiden at terskelen for å få dispensasjon er høy.

Selv om dispensasjonssøknaden skulle komme igjennom det første nåløyet, er det i annen setning et ytterligere krav om at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene.

Denne vurderingen fokuserer på forhold som ivaretar generelle areal- og ressurs-disponeringshensyn. Det er ikke utelukket at spesielle sosialmedisinske og personlige, menneskelige hensyn kan påberopes. Erfaringen er at det er en restriktiv praksis når det gjelder vektlegging av disse momentene.

Ved vurderingen av fordeler og ulemper skal det skje en samlet vurdering.

4. ANDRE HENSYN

I bestemmelsens tredje ledd fremgår følgende:

Dette innebærer at det ved dispensasjon fra bestemmelser i lov, vedtekter eller forskrift skal legges vekt på de nevnte konsekvenser for de hensyn lover angir.

Erfaring tilsier at dette særlig gjelder i byggesaker. Resultatet av dispensasjoner er at denne ikke må innebære løsninger som er til nevneverdig skade for de omtalte hensynene.

Også ved denne vurderingen kan det åpnes for spesielle sosialmedisinske forhold, personlige og menneskelige hensyn. Erfaringen er at disse elementene ikke vanligvis har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven.

5. AVSLUTNING

Dette innebærer at terskelen for å oppnå dispensasjon fra de aktuelle bestemmelsene, være seg loven, forskrift, reguleringsplan, for å nevne noen eksempler, kan være til dels svært vanskelig å oppnå.

I tillegg vil enhver med rettslig interesse kunne få prøvet et dispensasjonsvedtak ved klage eller domstolsbehandling. Både klageorganet og domstolen kan prøve om de rettslige kriteriene for å dispensere er oppfylt. I tillegg kan klageorganet og domstolene prøve om de skjønnsmessige vurderingene oppfyller de vanlige, forvaltningsrettslige krav til saklighet og forsvarlighet. Dette innebærer at en dispensasjonssøknad vil kunne underlegges mange års saksbehandling, først i kommunen, deretter i klageorganet og så for domstolen. 

Motsatt er det ikke slik at ved et avslag på søknaden så kan dette vedtaket bringes inn for domstolene. Ingen har et rettskrav på å få innvilget dispensasjon.

En tiltakshaver bør derfor nøye vurdere om det virkelig er behov for en dispensasjonssøknad og eventuelt hvor omfattende denne skal være, før en slik søknadsprosess iverksettes.

Erling Høyte

Juni 2026