Testasjonsfrihet for eldre og demente

Nærmere om grensen for testasjonsfrihet for eldre og demente

Tekst: Ingrid Vesterhus Høyte

Arveloven åpner for tolkninger

Mange av oss har hørt familiemedlemmer og familievenner snakke om at de ønsker å opprette testament, men så har man dysset det ned eller slått det fra seg fordi vedkommende allerede har kommet på sykehjem og / eller rett og slett begynner å surre litt. Eller kanskje foreligger det et testament som man er usikker på gyldigheten av - fordi testator allerede har vist tegn på svekkelse?

Den tradisjonelle oppfatningen har vært at alderssvekkede bør vise tilbakeholdenhet med å opprette testament. Vitner har også vært betenkte i og med at de skal innestå for at de mener vedkommende er ved «sine fulle fem». Denne oppfatningen ble betraktelig nyansert etter en lagmannsrettsdom høsten 2016, og de skriverier som har fulgt i kjølvannet av denne dommen.

Den aktuelle lovbestemmelsen i arveloven (§ 62) sier at et testament er «ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen». Lovens ordlyd åpner for så mange tolkninger og skjønnsmessige vurderinger at den tradisjonelle oppfatningen som nevnt har vært at demente eller alderssvekkede personer ikke bør opprette testament.

Den aktuelle saken som lagmannsretten behandlet høsten 2016, omhandlet kort fortalt en 86 år gammel dement og tidvis forvirret mann med Alzheimer som opprettet et testament. Det ble reist spørsmål om gyldigheten av testamentet etter hans død 4 måneder senere. Lagmannsretten konkluderte i likhet med første instans med at testamentet var gyldig, dog under tvil.

Rettens begrunnelse bygger på at demens i seg selv ikke fratar en person den såkalte testasjonsfriheten. Det avgjørende for testasjonens gyldighet vil være hvor langt vedkommende har kommet i demensutviklingen, og hvorvidt vedkommende fortsatt er i stand til å veie for og imot ulike hensyn ved testasjonen. Det er på det rene at trinn 1 (mild grad) av demens i seg selv ikke forhindrer testasjonsretten. Samtidig synes det klart at personer som har nådd trinn 5 og 6 (alvorlig grad), sjelden har testasjonsretten i behold.

MMS-testen

De vanskelige vurderingene knytter seg til de som befinner seg i gråsonen imellom (moderat grad av demens). Det vil anbefales at man konsulterer medisinsk ekspertise dersom man er i tvil. Testen som oftest brukes, heter MMS (Mini-mental status test) og tar kun 5-10 minutter. På vårt kontor har vi en klar praksis på at vi anbefaler alle «godt voksne» om å innhente en kort uttalelse fra fastlege som kan vedlegges testamentet og dermed rydde en senere tvil av banen. Det skaper forutsigbarhet for testator og reduserer mulighetene for store rettstvister etter ens bortgang.

Dersom det påvises at testator har utviklet demens, forhindrer det som nevnt ikke at gyldig testament kan opprettes, men det må foretas en nærmere vurdering av hvorvidt testator forstår innholdet og konsekvensene av testamentet som opprettes. Et sentralt moment i gyldighetsvurderingen vil være hvorvidt testator har evnen til å vurdere ulike alternativer opp mot hverandre. Dette er imidlertid vurderinger som er vanskelige å ta etter testators død, og som det derfor bør vurderes særskilt under opprettelsen.

Som advokat vil jeg i slike tilfeller ofte be testator selv lage et utkast, for så å be testator i et senere møte redegjøre for hvilke hensyn vedkommende har vektlagt, og hvorfor testator har ønsket akkurat dette. Dersom testator viser samme ønske over tid, er det en indikator på at valgene er veloverveide.

Ønsker å redusere antall tvister

Arveloven som regulerer blant annet gyldigheten av testamenter, er fra 1972 og moden for revisjon. Det kan nevnes at det foreligger et utkast til ny arvelov som med stor sannsynlighet vil bli fremlagt Stortinget for behandling inneværende stortingsperiode (2017-2021). I utkastet er det foreslått å forenkle reglene om testasjonsretten for alderssvekkede og demente. Blant annet foreslås at langt fremskreden demens uansett fører til ugyldighet, uavhengig av testators evne til å forstå innholdet i testamentet som opprettes. Eksempelvis vil en person som har nådd trinn 5 eller 6 etter det nye forslaget aldri kunne opprette et gyldig testament.

Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å redusere antallet tvister rundt gyldigheten av testament, selv om jeg er usikker på om det vil ha den ønskede effekt. Dagens tvister synes i all hovedsak å knytte seg til testatorer som er i en tidlig fase eller i mellomfasen av utviklet demens, og man er da igjen tilbake til å vurdere testators forståelse av det som bestemmes i testamentet.

Vår erfaring er at det er svært viktig for eldre å kunne bestemme over fordelingen av sine verdier gjennom testament og være trygge på at det til syvende og sist blir slik de ønsket og bestemte. Vårt beste råd er derfor å rydde eventuell usikkerhet av veien ved å innhente en uttalelse fra fastlege som legges ved testamentet. Videre minner vi om muligheten til å oppbevare / deponere testamentet hos tingretten mot et beskjedent gebyr (for tiden kr 839,-) og dermed i større grad sikre at dokumentet havner i rette hender - og blir lagt til grunn av dødsboet - enn om det oppbevares i en skuff hjemme.

(Publ: Pensjonist-nytt, Årg. 37, nr. 3, desember 2017, side 44-46)