Arv, testament og fremtidsfullmakt

De fleste kjenner til at vi har en arvelov og at den inneholder bestemmelser om hva som skjer med dine verdier når du dør. Tradisjonelt har arveloven regulert arverett for ektefeller, barn og foreldre, mens samboere har vært avhengige av testament for å tilgodese hverandre. I 2009 ble det på visse vilkår innført arverett også for samboere. Det er dessverre en vanlig misforståelse av samboere arver helt på lik linje som ektefeller, og det vil anbefales at man får sin situasjon vurdert av en med juridisk kompetanse på området.

Dersom man ønsker en annen fordeling av det man etterlater seg enn det som følger av loven, må man opprette et testament. Omfanget av retten til å fordele iht. testament, den såkalte testasjonsfriheten, avhenger av om man har ektefelle, samboer og /eller barn. Myndige personer som verken har barn eller ektefelle står helt fritt til å testamentere over alt vedkommende eier. Gjøres ikke det, tilfaller arven som utgangspunkt en frivillig organisasjon som arbeider med barn og unge.

Ektefeller arver som utgangspunkt ¼ av hva den andre ektefellen etterlater seg, dog minimum 4 x Folketrygdens grunnbeløp (1 x Folketrygdens grunnbeløp utgjør per 01.05.24 kr 124.028) Hvis avdøde ektefelle ikke har barn, kun foreldre, arver ektefellen halvparten, dog minimum 6 x Folketrygdens grunnbeløp. I mange dødsbo betyr dette at ektefellen faktisk overtar alt på skiftet etter ektefellen. Denne minimumsarven til ektefelle er det viktig å kjenne til når man skal ta stilling til om man vil skifte (gjøre opp) avdødes bo, eller benytte seg av en evt. rett til å sitte i uskiftet bo. I sistnevnte tilfelle går gjenlevende ektefelles verdier inn i boet og likedeles med førstavdødes arvinger når lengstlevende dør. Dersom lengstlevende heller hadde valgt å skifte, ville hun/han mottatt 4 eller 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp i arv og kanskje utgjør det hele boet.

Det er også viktig å vite at det beregnes arv til ektefelle også av avdødes særeiemidler. Det betyr at selv om ektefeller avtaler at det skal gjelde fullt (eller delvis) særeie under ekteskapet, kan ektefellen likevel ende opp med å arve alt etter avdøde. For å helt eller delvis unngå dette må det opprettes et testament jf. nedenfor.

Samboeres arverett etter hverandre forutsetter at samboerskap ved avdødes dødstidspunkt og at de har, har hatt eller venter barn sammen. En samboers arverett utgjør ikke ¼ som for ektefeller, men 4 x Folketrygdens grunnbeløp. Dersom man ønsker å tilgodese samboer med verdier utover dette, må det opprettes testament.

Ektefelle / samboers arv er prioritert i loven og går foran barns og evt. foreldres rett til arv. Dersom dødsboets verdier overstiger minstearven til ektefelle / samboer, beregnes det arv til øvrige arvinger, herunder evt. testamentsarvinger. Avdødes barn har som utgangspunkt krav på til sammen 2/3 av det avdøde etterlater seg, livsarvingers rett kan kun begrenses ved testament. Arv til barna er såkalt «pliktdelsarv» og det er ingen mulighet til å gjøre barn arveløse gjennom et testament. Etterlater ikke avdøde seg midler ut over evt. minstearv til samboer eller ektefelle, gjøres barn i praksis arveløse likevel. Man kan heller ikke gjøre en ektefelle arveløs gjennom testament, men man kan opprette testament og begrense ektefellens arverett til 4 x Folketrygdens grunnbeløp. Dette høres kanskje rart ut, men er faktisk blitt ganske praktisk i et samfull med mine og dine barn, og eller ekteskap inngått i voksen alder. Og er det overhode ikke midler etter avdøde, er det ikke arv å fordele til noen.

Uansett hvilket formål man har med å opprette et testament, er det viktig å vite at det er strenge krav knyttet til selve opprettelsen. Det anbefales ikke å kopiere noe venner og bekjente har fått laget, eller laste ned noe fra nettet. Hvis kravene ikke er oppfylt, risikerer man nemlig at hele testamentet er ugyldig og arven fordeles etter loven. Erfaringsmessig tar det ikke lang tid for en advokat å opprette et testament tilpasset den enkeltes ønsker og muligheter, samt sørge for at de formelle krav til opprettelsen er oppfylt.

Våre advokater bistår i alle spørsmål knyttet til arv og skifte, herunder private dødsboskifter, planlegging av overføring av verdier til arvinger, testamentariske disposisjoner, arvespørsmål i samboerforhold mv.

Les advokat Høytes råd ift. privat eller offentlig skifte av dødsbo fra mai 2023: Privat eller offentlig skifte av dødsbo? (advokat-falkanger.no)

Les advokat Høytes artikkel fra november 2024 om nye arveloven § 111 som gir gratis borett og bruksrett for gjenlevende i ett år: GJENLEVENDES BORETT OG BRUKSRETT TIL HYTTE BIL MV. ETTER DØDSFALL

Les advokat Falkangers artikkel fra Pensjonistnytt 3/2020 om uskifteordningen: Uskifteordningen (advokat-falkanger.no)

Les Marit Falkangers råd til familier med særkullsbarn og ønske om uskifte for lengstlevende: Uskifte i familier med særkullsbarn (advokat-falkanger.no)

Fremtidsfullmakter
I forlengelse av ovennevnte er det naturlig å si noe om «fremtidsfullmakter», en nyvinning som kom ved Vergemålsreformen. Med denne type fullmakter åpner man for at man kan forhåndsavtale hvem som skal ivareta vedkommendes personlige og økonomiske interesser på det tidspunktet vedkommende i fremtiden ikke lenger er i stand til selv å ivareta disse interessene. Formkravene til fremtidsfullmakter tilsvarer langt på vei de som gjelder for testament og det anbefales å søke juridisk bistand ved opprettelse av slike fremtidige fullmakter. Såfremt en slik fremtidsfullmakt er gyldig opprettet, unngår man innblanding, rapportering og regnskapsplikt til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). Slike fullmakter kan også omfatte rett til å selge vedkommendes bolig når det er klart at personen som har avgitt fullmakten ikke skal bo der lenger. Vi har hittil bare gode erfaringer med slike fullmakter og ser store fordeler contra det tradisjonelle vergemålet som nå hører under Statsforvalteren.

Les mer om fremtidsfullmakter i advokat Høytes artikkel i Pensjonistnytt fra 2014: Fremtidsfullmakt