Samboeravtale

SAMBOERAVTALE

«Alt mitt er mitt og ditt er ditt», er utgangspunktet for samboere. Om to som bor sammen kjøper eiendeler sammen, anbefaler vi å avtalefeste eierskap, ansvar for kostnader ved eiendelen og hva som skjer med eiendelen ved et brudd gjennom en samboeravtale.

Et typisk eksempel er at man flytter inn i boligen til kjæresten sin og bidrar til kostnader og kanskje oppussing av boligen. Hva skjer da etter noen år, hvis forholdet tar slutt? Har den som flyttet inn til den andre, opparbeidet seg noe eierrettighet til boligen? Kan det gjøres krav på å få tilbake midler investert i f.eks. oppussing? Hvis dette er regulert i en avtale, kan den som har investert penger i den andres bolig få tilbake det avtalen tilsier. Hvis det ikke foreligger noe avtale, vil det bli en totalvurdering hvor det skal svært mye til for at en samboer vurderes å ha opparbeidet seg eierinteresser, og det skal også en god del til for å kunne kreve tilbake investeringer hvis dette ikke er avtalt på forhånd.

Dersom den nye samboeren ikke kjøper seg inn i boligen, er min anbefaling å opprette en samboeravtale som sier at boligen tilhører den ene alene, at alle faste kostnader dekkes av eier alene, men at forbruksutgifter deles likt, evt. etter bruk. Ved brudd beholder eier boligen alene og den andre kan ikke gjør krav på eierandel i eiendommen. Det er også vanlig å innta en bestemmelse om leie for samboeren i en slik avtale.

Hvis den nye samboeren derimot kjøper seg inn i boligen, er den løsningen som gir størst sikkerhet for investeringen å sørge for tinglysning av skjøte som overfører en eierandel fra den ene til den andre. Dette utløser dokumentavgift mellom samboere på 2,5 % av andelens verdi, noe som fort kan bli kostbart. (Dokumentavgiften utgjør kr 25.000 per million i overførte verdier.) Samtidig oppnår ny eier sikkerhet for at samboers evt. kreditorer ikke får sikkerhet i fellesboligen for evt. gjeld.

Et alternativ til å tinglyse eierbrøk på ny samboer, er å opprette en samboeravtale som spesifikt sier hvilken sum samboer kjøper seg inn med, basert på en nærmere angitt verdi på boligen (typisk etter innhentet eTakst fra megler), og samtidig avtale at eierandelen sikres med pant i boligen. Da påløper det kun et tinglysningsgebyr på kr 500 for pantedokumentet, og pantet får beste ledige prioritet. Denne løsningen er ikke like sikker som tinglysning av skjøte, men for mange samboerpar likevel en god nok løsning. Anbefaler i så fall å ta kontakt med en advokat som kan gi et konkret råd tilpasset akkurat deres situasjon og en vurdering av om dette vil gi god nok sikkerhet i deres tilfelle.

Dersom samboerskapet senere skulle ende i ekteskap, vil ektefellene kunne overføre eierandeler i grunnboken (Kartverket) iht. opprinnelig samboeravtale, uten at det påløper dokumentavgift. Det er nemlig fritak for dokumentavgift ved overføring mellom ektefeller.

En samboeravtale er ikke begrenset til kun å gjelde bolig, men det er ofte den største verdien man har og dermed viktigst å avtaleregulere. Det kan være samme behov for å forhåndsavtale hva som skal skje med andre eiendeler som samboere eier sammen, eller hver for seg. F.eks. bil, møbler, fritidsbolig, båt etc. Har man ikke en avtale å vise til, tilhører eiendelen som utgangspunkt den som har gått til anskaffelsen av den. Da hjelper det sjelden å vise til at mens den andre kjøpte bilen, har du dekket barnehage e.l. til ca. lik sum. For samboere eier som utgangspunkt alt de har kjøpt selv, mens løpende utgifter til mat, barn mv. er ikke lenger en verdi som kan deles etter et brudd.

Et annet selvstendig poeng med å skrive samboeravtale, er at en slik avtale kan utgjøre et viktig bevis for senere skjevdelingskrav etter skilsmisse. For i motsetning til for samboere, skal ektefeller som hovedregel dele alt likt etter en skilsmisse. De mest praktiske unntakene fra dette er at en ektefelle kan holde utenfor delingen verdier som er særeie, eller beholdne verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet og / eller har mottatt i arv eller gave fra andre enn ektefellen. Er det tvil om hvem som eide den aller første boligen, vil en samboeravtale som regulerer eierforholdet være et svært tungtveiende bevis.

Det er ingen formkrav for samboeravtaler, dvs. at de må ikke opprettes på noe bestemt måte eller på eget skjema. Det er heller ikke krav om vitner. Anbefaler likevel at avtalen lages i to like eksemplarer, at begge samboerne signerer på alle sider og at de beholder et eksemplar hver. En samboeravtale kan ikke tinglyses, så det er viktig at du oppbevarer din original på et trygt sted.

Les også artikkelen om den nye arvelovens § 111 som gir gjenlevende samboer rett til å bli boende gratis i bolig tilhørende samboer i inntil 1 år etter dødsfall: GJENLEVENDES BORETT ETTER DØDSFALL

Ingrid Høyte

Desember 2024