Tvangssalg, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring

Tvangsfullbyrdelse
Dersom man har et såkalt tvangskraftig tvangsgrunnlag, kan man begjære tvangsfullbyrdelse av kravet sitt. De vanligste formene for tvangsfullbyrdelse er:

• Utlegg (sikring av pengekrav ved trekk i lønn, pant i eiendeler, innestående på konto mv.)
• Tvangssalg av bil, båt, bolig mv.
• Fravikelse (utkastelse fra bolig mv.)
• Effektuering av midlertidig sikring (arrest / midlertidig forføyning)

Med tvangsgrunnlag menes enten alminnelige tvangsgrunnlag (dom eller kjennelse) eller særlige tvangsgrunnlag (for eksempel gjeldsbrev, legalpantekrav, utleggsforretning og leiekontrakter som oppfyller visse krav til innhold). Når det kreves tvangskraft, menes at det er sendt lovpålagt varsel i de tilfeller tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 og § 4-19 krever dette. En rettskraftig avgjørelse fra domstolen (dom eller kjennelse) kan kreves tvangsfullbyrdet uten forutgående varsel såfremt avgjørelsen ikke er mer enn 1 år gammel.

Alle våre advokater har erfaring med å bistå saksøkere og saksøkte ved tvangsfullbyrdelse. Advokat Høyte har i tillegg vært ansatt ved Oslo byfogdembete, namsmannen, og i den forbindelse opparbeidet seg stor faglig kunnskap og erfaring på innen tvangsfullbyrdelse.

For ytterligere informasjon om innholdsmessige og prosessuelle krav til begjæringer etter tvangsfullbyrdelsesloven, vises det til politiets egne hjemmesider:
Slik begjærer du tvangssalg eller tilbakelevering - Politiet.no

Midlertidig forføyning
Ved en midlertidig forføyning ønsker man å sikre eller gjennomføre et krav midlertidig, altså inntil eller før en endelig avgjørelse foreligger. Midlertidig forføyning gjelder alle andre krav enn pengekrav, dvs. at man ønsker å få en handling gjennomført eller stanset, uten at man har tid til å avvente en ordinær prosess for domstolen. Typiske eksempler er ønske om å stanse utgivelse av film / bok / tv-program, utkastelse av leieboere eller byggestans hos nabo / på byggeplass.

Arrest
Dersom man ønsker å sikre et pengekrav hurtig og midlertidig, er det riktige rettsmiddelet å begjære arrest. En arrestbegjæring vil ikke kunne føre frem med mindre det sannsynliggjøres at det haster å få sikret kravet ved f.eks. sikkerhet / arrest i innestående på konto e.l. Typisk hvis saksøkte er i ferd med å flytte midler utenlands eller omdisponere midlene slik at saksøker ikke har noe reell mulighet til å få dekket sitt krav.

Det ligger i slike sakers natur at det stilles strenge vilkår for å oppnå en forhåndsavgjørelse i et omtvistet rettsforhold. Saksøker, den som begjærer midlertidig sikring, må som det klare utgangspunkt sannsynliggjøre både kravet og såkalt sikringsgrunn. Med sistnevnte menes grunnen til at det haster med en avgjørelse, at man ikke kan avvente en ordinær domstolsprosess.

Dersom en begjæring om midlertidig sikring ikke tas til følge, risikerer saksøker både erstatningskrav og idømmelse av saksomkostninger. Vi anbefaler derfor på det sterkeste å søke juridisk bistand dersom du vurderer å begjære midlertidig sikring, men også om du mottar kjennelse om midlertidig sikring uten forutgående muntlige forhandlinger eller mottar en begjæring fra retten hvor du er saksøkt.

Regelverket finner du i tvistelovens kapittel 32-34 om arrest og midlertidig forføyning. Du finner også mer informasjon om gebyr og krav til selve begjæringen på domstolenes egne hjemmesider: Midlertidig sikring | Norges domstoler