Les mer …DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Hva forventes av de nærmeste og hvilke valg og avgjørelser må de nærmeste ta den første tiden etter dødsfallet?

Et dødsfall kan være ventet eller uventet, komme overraskende eller som resultat av lang tids sykdom. Det som de færreste har forberedt seg på, er alt «papirarbeidet» og alle de viktige valgene som må tas innen relativt kort tid etterpå. Valg som kan få store konsekvenser på kort og lengre sikt.

Utsikt kan bety svært mye for verdien av din bolig, men kan forsvinne som følge av nybygg/påbygg på naboens tomt.

Hvilke regler gjelder? Hva kan man gjøre for å forsøke å beskytte utsikten sin?

Vanligvis vil innsigelser til en byggesak være begrunnet i de offentligrettslige reglene. Dette innebærer at det gjerne påberopes at det omsøkte prosjekt er i strid med plan- og bygningslovens bestemmelser, i strid med kommuneplanens krav, ikke i henhold til en eventuell reguleringsplan som måtte gjelde for området. Alternativt at det må utarbeides en reguleringsplan for området før søknadsprosessen kan gå videre.

Selv om ingen av disse innsigelsene reises kan det i tillegg fra naboer eller andre, påberopes rene privatrettslige forhold som kan innebære at prosjektet allikevel ikke kan gjennomføres som omsøkt.

GJENLEVENDES BORETT ETTER DØDSFALL

Når man mister sin nærmeste livsledsager, er det mange som opplever at hverdagen snus opp ned. Det er en stor overgang å gå fra to til en inntekt, samtidig som kostnadene er stort sett uendret.

Da vi fikk ny arvelov i 2019 (trådte i kraft 01.01.21), ønsket lovgiver å gi gjenlevende ektefelle / samboer ro og tid til å områ seg ift. egen økonomisk situasjon videre. Det ble derfor inntatt en ny bestemmelse, som det ikke fantes lignende av i arveloven fra 1972, som gir gjenlevende ektefelle / samboer vederlagsfri (gratis) bruksrett til avdødes verdier, herunder bolig, bil, hytte, båt mv. i inntil 1 år etter dødsfallet. I løpet av første året mener lovgiver at gjenlevende har tilstrekkelig tid til å kartlegge egen økonomi på kort og lengre sikt. Bestemmelsen finner vi i arveloven § 111 første ledd.

Med løsningsretter til fast eiendom menes etter lova om Løysingsrettar (09.12.1994 nr 64) at noen har rett til å overta en fast eiendom senere eller når eiendommen allikevel skifter eier eller på et annet tidspunkt. Løsningsretter som bare gjelder når eiendommen blir solgt eller skifter eier på annen måte, kalles i loven for forkjøpsrett. En løsningsrett kan ikke overføres ved arv. 

Samværssabotasje – krav om tvangsbot

Hvis forelderen barnet bor hos ikke samarbeider om å oppfylle samværsretten mellom barna og den andre forelderen, kan samværsforelderen reise sak om tvangsfullbyrdelse. Utgangspunktet etter barneloven § 65 annet ledd er at en avgjørelse eller et rettsforlik om samværsrett kan tvangsfullbyrdes ved at bostedsforelderen ilegges tvangsbot når samværsretten ikke oppfylles. Unntak gjelder dersom oppfyllelse av samværsretten er «umulig», § 65 tredje ledd.

Den som sender et dokument til tinglysning, må betale et gebyr. Dersom dokumentet overfører eiendomsrett til fast eiendom (skjøte), må man som hovedregel også betale dokumentavgift på 2,5 % av eiendommens antatte markedsverdi.

Dokumentavgiften på 2,5% utgjør kr 25.000 per million i eiendomsverdi, så avgiften blir ofte en kostbar tilleggsutgift ved kjøp av eiendom. Jeg vil i det følgende redegjøre for de mest praktiske unntakene for dokumentavgift, som det er greit å kjenne til.

En servitutt er en særrett over fremmedes eiendom til bruk eller annen utnyttelsesmåte. I tillegg kan servitutter forby en spesiell virksomhet, en spesiell bruk eller en spesiell tilstand for den aktuelle eiendommen.

Dette innebærer at eierne er underlagt visse begrensninger i å utøve sin eiendomsrett til fordel for en eller flere servitutthavere.

Privat eller offentlig skifte av dødsbo?

Når noen av ens nærmeste dør, går det ikke mange dagene før man må ta store avgjørelser som kan få betydelige konsekvenser for videre økonomi. Jeg vil i det følgende forsøke å gi noen råd ift. hvordan du bør forholde deg til rettens brev hvor avdødes nærmeste får 60 dager på seg til å ta stilling til om dødsboet overtas til privat skifte eller om det bør åpnes offentlig skifte.

Ny voldsoffererstatningslov trådte i kraft fra januar 2023. Det er gjort endringer i bl.a. kravene til hvor en voldshandling må ha skjedd for å ha krav på erstatning, også hvilke voldshandlinger det gis erstatning for, i hvilke tilfeller det må søkes om erstatning og når fristen for å søke om erstatning utløper.

Ny barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023 – oppsummering av noen av de viktigste endringene:

I uenigheter og diskusjoner rundt eiendomsgrenser fremmes det ofte påstander om at eiendomsrett er hevdet. Dette innebærer et synspunkt om at selv om arealet ikke var eiet opprinnelig, så har den senere blitt det fordi bruken har foregått over tid.

Fra 1. januar 2022 er reglene i avhendingsloven om kjøp og salg av brukt bolig endret. Selger kan ikke lenger ta generelle forbehold om tilstanden med salg til forbrukerkjøpere. Boliger og fritidsboliger kan ikke selges «som den er» til forbrukere.

Det stilles strengere krav til informasjon fra selger. Selger må fremdeles opplyse om alle kjente forhold om boligen, og opplysninger skal være korrekte. I tillegg bør selger innhente en ny type tilstandsrapport som vil gi kjøper mer og bedre opplysninger om boligen.

Fra 1. januar 2022 gjelder også en helt ny forskrift til avhendingsloven om tilstandsrapporter. Denne setter strenge krav til både innholdet i og utførelsen av tilstandsrapporter. Endringene i avhendingsloven og den nye forskriften skal sammen stimulere til at mer og bedre informasjon foreligger om boligene før salg. Jo mer som er avklart om tilstand i forkant, desto mindre rom blir det for skuffelser og konflikter senere.

Reglene om delingen av verdier og gjeld (skifteoppgjør) mellom ektefeller etter brudd finner vi i ekteskapsloven kapittel 12. Det klare utgangspunktet er likedeling av både formue og gjeld, men det betyr ikke det samme som å legge alt sammen og dele på to. Og når det gjelder skilsmisseoppgjør er unntakene mange og praktiske å kjenne til.

Tekst Marit Falkanger

Å sitte i uskiftet bo er det mange som benytter seg av når en ektefelle dør. Har ektefellene felles barn er dette en enkel løsning. Fellesbarna vil da motta arv først når lengstlevende dør. Å sitte i uskiftet bo med felles barn er en lovfestet rett lengstlevende har når det gjelder felleseiemidler. Det kan avtales uskifte med felles barn med særeiemidler også. Dette temaet tar jeg ikke opp i denne artikkel.

Advokat Marit Falkanger gir råd og informasjon om uskifteordningen i Pensjonistnytt, desember 2020

Allemannsretten – et gratis fellesgode

Høyesterett opphever midlertidig førerkortbeslag etter kjøring med 1 i promille på el-sparkesykkel

Det følger av aksjeloven § 6-12 at forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal alltid sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Les mer om hva som ligger i dette...

Her kan du lese mer om når konkurs inntrer og hvilke plikter som påhviler selskapets ledelse, herunder konsekvenser av å ikke begjære oppbud. (les mer…)

Ny lov om arv og dødsboskifter er vedtatt i mai 2019 (les mer...)

Gir arveoven en ideell fordeling av verdier for alle familier? (les mer...)

Les mer om våre erfaringer så langt med Vergemålsreformen som trådte i kraft i 2013 (les mer…)

Mange eldre opplever at ektefellen de har levd sammen med må flytte på sykehjem. Hva skjer da med økonomien til den som blir igjen hjemme? (les mer...)

Er man «automatisk» diskvalifisert til å opprette testament ved demens? (Les mer…)

Parallelt med at levealderen øker, øker også tilfellene av ektefeller som mister sine kjære og blir sittende i såkalt uskiftet bo frem til egen død. Med uskiftet bo menes til alt praktisk formål at man utsetter utdelingen av arv etter førstavdøde, og lengstlevende «fortsetter som før». (Les mer...)

Det er i Norge i dag ca. 300.000 festetomter.

En stor andel av de som eier bolig eller hytte har denne stående på tomt de ikke selv eier, men leier (fester), (les mer...)

Et klart svar på dette spørsmålet kan selvfølgelig ingen gi, men vi opplever nå å få spørsmålet stadig oftere fra våre kunder (les mer…)

Fremtidsfullmakt
‒ en nyvinning med vergemålsreformen

1. juli 2013 trådte «vergemålsreformen» i kraft, og ansvaret for verger og vergetrengende ble overført fra de mange overformynderier rundt om i landet til de 19 fylkesmannskontorene vi har

Den «Blå-Blå» regjeringen innfridde et av sine store valgløfter om å fjerne arveavgiften. Avgiften ble fjernet med virkning fra 01.01.14 og jeg vil i det følgende redegjøre i korte trekk for hvilke overføringer det nå ikke skal betales avgift for, og hvilke det faktisk fortsatt må meldes fra om og betales arveavgift for (les mer...)

Advokat Gro Arnesen Fremstad orienterer om ektefellers rettigheter i forbindelse med arv.