Når ektefellen flytter på sykehjem

Hva skjer med privatøkonomien hvis ektefellen må flytte på sykehjem?

Tekst: Gro Arnesen Fremstad

Mange eldre opplever at ektefellen de har levd sammen med må flytte på sykehjem. Hva skjer da med økonomien til den som blir igjen hjemme? Særlig hos eldre kvinner - som ofte har den laveste pensjonen – er dette en vanlig bekymring.

Når man bor på syke- eller aldershjem, må det betales en egenandel for oppholdet. Beløpets størrelse beregnes i forhold til inntekten og ikke av formuen. Det er kommunen som beregner egenbetaling for langtidsopphold (minst 60 døgn pr kalenderår) på sykehjem. Forskriften som regulerer grunnlaget for beregningen inneholder nokså kompliserte regler, og beregningene kan derfor være noe vanskelig tilgjengelige. Det er videre viktig å være oppmerksom på at hvert tilfelle behandles individuelt.

Den egenbetaling en beboer på et sykehjem skal betale er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2, og forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (FOR-2011-12-16-1349).

Grunnlaget for egenbetaling

Når en av ektefellene kommer på sykehjem, omregner NAV pensjonene som om begge fra nå av er enslige. Det betyr at pensjonene øker litt fordi grunnpensjonen for enslige er noe høyere enn for gifte eller samboere. Den som har minstepensjon, får pensjon etter særskilt sats for enslige. Veldig forenklet er betalingsgrunnlaget for egenbetalingen summen av sykehjemsbeboerens inntekter minus fradrag.

Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp fratrukket 8.200 kroner, kan det trekkes 75 % per år. Nettoinntekt som overstiger grunnbeløpet, kan det trekkes 85 % av. Grunnbeløpet reguleres årlig den 1. mai og utgjør i dag 93.634 kroner.

Det er som nevnt et viktig prinsipp at løpende inntekter - og ikke formue – inngår i beregningsgrunnlaget. En eventuell avkastning av formue regnes imidlertid som inntekt. Verdiøkning ved salg av aksjer regnes ikke som inntekt, men aksjeutbytte regnes som inntekt.

Dette innebærer blant annet at bankinnskudd er fredet, men at det beregnes vederlag av renteinntektene. Tilsvarende er det med boligen; selve boligen er fredet, mens eventuelle leieinntekter regnes som inntekt. Egenbetalingen kan aldri overstige de reelle kostnadene ved oppholdet, den såkalte kurdøgnprisen.

Aktuelle fradrag

Når egenbetalingen beregnes, er det viktig å få med aktuelle fradrag. Typiske eksempler på fradrag er skatt, gjeldsrenter samt forsørgelse for hjemmeboende ektefelle og/eller barn. Det kan også gjøres skjønnsmessige fradrag, som for eksempel for boutgifter, jevnfør nedenfor.

Forsørgerfradraget skal sikre at den som blir boende hjemme, ikke kommer dårligere ut økonomisk enn situasjonen ville ha vært for en enke eller enkemann. Kommunen beregner og gjør fradraget for en tenkt etterlattepensjon i de tilfellene der man ville fått økt pensjon dersom beboeren på institusjonen hadde vært død.

Dersom ektefelle mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon, skal de beregnede brutto pensjonsytelser som nevnt over, reduseres krone for krone mot ektefelles arbeidsinntekter og pensjon fra folketrygden. I tillegg har den som flytter på sykehjem krav på forsørgerfradrag med et beløp som tilsvarer 50 % av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning, og 50 % av beboerens brutto private pensjonsytelser.

Det kan også søkes om at det innvilges fradrag for dokumenterte boutgifter som husleie, strøm og kommunale avgifter. Disse utgiftene deles på to når den ene bor hjemme og den andre på sykehjem. Kommunen har også anledning til å innvilge fradrag utover de som er nevnt i forskriften, hvis økonomien til den som bor hjemme er dårlig. Ved beregning av egenbetalingen for sykehjemsopphold skal det altså tas hensyn til at den som fortsatt bor hjemme kan få dårligere økonomi når ektefellen må på sykehjem.

Redusere inntektskilden

Vi har nevnt at en eventuell avkastning av formue regnes som inntekt. Men myndighetene kan ikke hindre at man gir bort formue og dermed reduserer inntektskilden. Den som kommer på sykehjem, kan derfor overveie å overføre verdier til arvingene. Man kan for eksempel beholde bankinnskudd som sikrer rikelig privatforbruk utover hva man selv beholder av løpende pensjoner.

Slik overføring av formue til arvingene som beskrevet over kan man fritt gjøre så lenge man er mentalt og fysisk i stand til det. Man kan imidlertid bli så alderdomssvekket og dement at man ikke er i stand til å skjønne noe om økonomi, og derved ikke blir i stand til å undertegne og forplikte seg gjennom avtaler. Da kan løsningen bli at pårørende henvender seg til fylkesmannen og ber om at det oppnevnes hjelpeverge. Hjelpeverge må imidlertid ha samtykke fra fylkesmannen ved salg av fast eiendom. Det er også meget begrenset hva hjelpeverge kan bestemme om gaver fra den hjelpetrengende.

Det kan være smart å søke råd hos advokat i god tid samt vurdere å opprette en fremtidsfullmakt.

(Publ: Pensjonist-nytt, Årg. 38, nr. 1, april 2018, side 43-45)