Offentlig vergemål til besvær

Offentlig vergemål til besvær

Tekst: Ingrid Vesterhus Høyte

Nettavisen 11.06.2014: «Fikk verge – mistet kontakten med familien»
Aftenposten 21.08.2014: «Verge tok over 400.000 kroner»
VG 26.10.2016: «Kontoen til Gerd Thordis (88) ble tappet – Fylkesmannen ber om å bli undersøkt»
Nordlys 02.02.2018: «Verge tiltalt for grovt underslag»
VG 27.02.2018: «Krever millionerstatning fra Fylkesmannen etter vergesak»

Erfaringer med vergemålsreformen

I 2013 trådte vergemålsreformen i kraft, og ansvarsområdene som tidligere lå under de mange lokale overformynderier ble sentralisert under vergemålsavdelingene i de til sammen 16 fylkesmannsembetene som vi for tiden har i Norge. Mange var usikre på konsekvensene av at overformynderienes lokalkunnskap forsvant, og deres tvil og frykt må kunne sies å ha vært begrunnet.

Våre erfaringer etter overføringen av ansvaret for vergemål fra overformynderiene til fylkesmannsembetene har stort sett utelukkende vært negative, hovedsakelig på grunn av lang saksbehandlingstid og tidvis sneversynt og rigid regelhåndtering. Et raskt søk på Google bekreftet at det er mange skjebner som har lidd under fylkesmannens tidvis mangelfulle håndtering av vergemålssakene. Problemet er nemlig det at med mindre man selv har utpekt en eller flere bestemte personer til å ivareta ens egne personlige og økonomiske interesser gjennom en såkalt «fremtidsfullmakt», så utpeker fylkesmannen en verge som overtar dette ansvaret fra det tidspunktet en lege konstaterer at vedkommende ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.

Tatt i betraktning at ca. 1,5 % av Norges befolkning lider av demens, og tallet er økende på grunn av økt levealder, sier det seg selv at behovet for praktisk bistand er stort, spesielt knyttet til betaling av løpende utgifter, men også til salg av eiendom. Og er det ikke da bedre selv å velge hvem som skal hjelpe deg? Gjør du ikke det ved å opprette en fremtidsfullmakt, så overlater du i realiteten til fylkesmannen å bestemme hvem som skal ivareta dine interesser, etter nærmere instrukser og kontroll fra fylkesmannen, og med årlig regnskaps- og rapporteringsplikt til fylkesmannen. Kommer du på sykehjem, må vergen søke dersom boligen din skal selges. Det får du trolig aksept for, men fylkesmannen vil insistere på å plassere oppgjøret etter salget på en sperret konto som først frigis den dagen du går bort. Renteinntektene går i all hovedsak til oppholdsavgift til kommunen, ettersom det offentlige tross alt tar mellom 75 % og 85 % av inntektene dine, også renteinntekter, etter at du blir tildelt plass på sykehjem.

Fordeler ved en fremtidsfullmakt

Ved opprettelse av en fremtidsfullmakt bestemmer du selv om huset skal selges og hvordan salgssummen skal fordeles. Om du bestemmer at oppgjøret skal stå på sperret konto, så er det noe du har bestemt.

Tilsvarende om du ønsker at verdien skal fordeles mellom arvinger eller øremerkes opplevelser og utflukter for deg selv – det er du som bestemmer. Uten en fremtidsfullmakt kan du stort sett se langt etter å få fylkesmannens godkjenning til å bruke pengene på dine nærmeste eller noe ekstra til deg selv. Og om det søkes, må man belage seg på opptil ett års saksbehandlingstid. Vi har siden ordningen med fremtidsfullmakt kom i 2013, bistått flere fortvilte barn og ektefeller som sliter med å forvalte en kjær mor eller fars midler i tråd med familiens beste og mors eller fars tidligere uttalte ønsker, fordi fylkesmannens vergemålsavdeling ønsker det annerledes.

Med en fremtidsfullmakt, som følger samme regler som for opprettelse av testament, kan man altså selv utpeke hvem som skal bestemme over og forvalte ditt jordiske gods mens du lever. Man kan selv bestemme om fullmakten skal inkludere retten til å selge bolig eller ei, uten at fylkesmannen kan hindre salg. Man kan gi fullmakten til flere barn i fellesskap, eller til en eller flere bekjente som man anser særlig skikket til å ivareta dine interesser. Man kan også bestemme om fullmektigen skal få godtgjørelse for det arbeidet det innebærer. Det kan være lurt å utpeke en som skal overta ansvaret dersom den primære fullmektigen ikke lenger er i stand til å ivareta oppgaven.

Legeerklæring bør vedlegges

Vårt råd er å ikke vente, men å opprette fullmakten så snart man har bestemt seg for hvem som skal få fullmakten. Det er ingen av oss som vet hva morgendagen vil bringe, og plutselig kan det være for sent å bestemme selv. Om du tenker at det i ettertid kan knyttes tvil til din helsesituasjon ved opprettelsen, vil vi anbefale deg å innhente en legeerklæring som vedlegges fullmakten når den opprettes og dermed fjerne muligheten for senere tvil. I en sak ved vårt kontor har fylkesmannen nylig brukt 1 år på å konkludere med at vedkommende som opprettet en fremtidsfullmakt, faktisk var i stand til å gjøre det. Hadde det ligget en legeerklæring ved fullmakten, ville ikke dette blitt et problem som i sin tur førte til ett års forsinkelse med boligsalg. Og skulle du ombestemme deg, er det – som for testamenter –mulig å endre mening.

Ikke noe sentralt register

Dessverre foreligger det ennå ikke noe sentralt register eller ordning for oppbevaring og fremleggelse av fremtidsfullmakter. Det innebærer at du enten må oppbevare originalen selv eller eventuelt gi den til den eller de som skal få fullmakten, mot å beholde en kopi selv. Det anbefales å skrive på fullmakten hvor mange originaler og kopier som utstedes, samt hvor de ulike eksemplarer befinner seg.

(Publ: Pensjonist-nytt, Årg. 38, nr. 2, september 2018, side 45-47)