Fallgruver i arveloven

Noen av arvelovens fallgruver

Gir loven en ideell fordeling av verdier for alle familier?

Tekst: Ingrid Vesterhus Høyte

Utformet for «tradisjonelle familier»

Vi kjenner alle til familier som opplever dødsfall, og hvor verdiene mor og far har bygget opp gjennom sine lange liv fordeles likt mellom barna, og neste generasjon lever videre i «fred og fordragelighet», før de 20-30 år senere fører familiens verdier over til neste generasjon osv. osv. Det er akkurat slike «tradisjonelle familier» arvelovens system er bygget opp rundt. Mor og far dør først etter et langt ekteskap og etterlater seg kun felles barn.

Men hvorfor viser da undersøkelser at 1 av 5 selv har opplevd konflikter knyttet til arveoppgjør? Jo, fordi dagens familier og vår tids livsløp ikke nødvendigvis er så strømlinjeformet som lovens system legger opp til. Og da er det viktig å være føre var og tenke nøye igjennom hvordan arven etter deg blir fordelt dersom du lar den følge arvelovens hovedregler.

Er det risiko for at verdier du har bygget opp gjennom et langt liv, går til din ekskone eller eksmann som du kanskje har hatt et svært vanskelig forhold til, eventuelt hans eller hennes barn fra neste ekteskap? Eller en fjern slektning du aldri har møtt?

Dagens familiekonstellasjoner var ikke lovgivers utgangspunkt da arveloven fra 1972 ble utformet. Det foreligger riktignok et forslag til ny arvelov som skal gjenspeile et mer moderne familiesyn, men også dette lovforslaget har etter mitt syn samme «fallgruver» som dagens lov. Skulle loven bli vedtatt med utkastets innhold, vil man fortsatt risikere at arven tilfaller en uventet og / eller uønsket arving.

Jeg vil forsøke å belyse fallgruvene noe nærmere ved å beskrive noen typetilfeller av någjeldende arvelovs normalfordeling, samt å gi noen konkrete eksempler på hvordan dette kan slå ut i en mer moderne familie med «mine, dine og våre barn».

Eksempel 1

Når en person uten egne livsarvinger (barn eller barnebarn) dør, følger det av arvelovens hovedregel at ektefellen arver ½ og den andre ½ deles likt mellom avdødes foreldre (mor og far). Dersom du for eksempel har gitt ditt barn forskudd på arv i form av økonomisk bidrag til bolig eller lignende, og din sønn eller datter dør før deg, risikerer du at verdien du i sin tid har overført, ender opp med å bli fordelt mellom deg (¼), avdødes ektefelle (½) og avdødes andre forelder (¼). Du får altså tilbake kun ¼ av verdien som du i sin tid overførte til ditt barn.

Dersom for eksempel din sønn og hans ektefelle dør som følge av samme ulykke, men i den rekkefølgen, går halvparten av det du i sin tid overførte til din sønn, til avdødes ektefelles foreldre, det vil si til en helt annen familie. Kanskje ender for eksempel tomten som har vært i din slekt gjennom generasjoner, hos din sønns eller datters svigerfamilie. Lever ikke svigerdatters foreldre, går arven etter henne til hennes søsken, eventuelt hennes besteforeldres arvinger, som en fjern fetter eller kusine du aldri har møtt.

Eksempel 2

Dersom avdøde ikke har livsarvinger eller ektefelle, vil arven fordeles med ½ til hver av avdødes foreldre. I eksempelet ovenfor vil du da få tilbake ½ av det du i sin tid ga i gave eller forskudd på arv til din sønn eller datter, mens barnets andre forelder mottar ½. Dersom barnets andre forelder ikke lenger er i live, går arven etter vedkommende til hennes eller hans øvrige livsarvinger, som for eksempel barn fra et nytt forhold som du kanskje aldri har møtt, eller i hvert fall ikke er tiltenkt som arving etter deg.

Eksempel 3

Samboere uten felles barn har kun krav på arv etter hverandre - og til å sitte i uskifte med felles bolig med videre - dersom det er opprettet testament hvor dette bestemmes. Uten felles barn er det ingen automatisk arv eller uskifterett for gjenlevende samboer. Tenk at to voksne personer med hvert sitt ekteskap bak seg og særkullsbarn på begge sider, etablerer samboerskap og deler de siste 20-30 årene sammen. Kanskje flytter du inn i hans bolig fra tidligere – som han finansierer, mens du står for betaling av løpende utgifter til mat og underholdning i en årrekke. Deretter dør din samboer gjennom mange år, og alt hva dere har bygget opp sammen gjennom et årelangt samliv tilfaller førstavdødes barn fra tidligere ekteskap.

For ordens skyld opplyses at samboere med barn som hovedregel arver inntil 4 x folketrygdens grunnbeløp av hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt i testament. Folketrygdens grunnbeløp utgjør per 2018 kr 96.883.

Testament med sekundærtestasjon

Løsningen på overnevnte eksempler, som for mange fremstår som uønskede, er testament. Eksempel nr. 1 og 2 kan unngås ved krav om at mottager oppretter eget testament hvor den mottatte gaven eller arveforskuddet skal testamenteres tilbake til giver eller eventuelt andre man ønsker å begunstige. På den måten kan man for eksempel sørge for at en eiendom forblir i en familie.

Dersom arven først tilkommer sønnen eller datteren etter ditt dødsfall, bør man ha opprettet såkalt sekundærtestasjon slik at arven tilfaller sønn eller datter, men går tilbake til dine øvrige arvinger ved din sønn eller datters bortgang. Kanskje arver din eldste sønn fritidseiendommen som har vært i familien i generasjoner. Ved sekundærtestasjon kan du altså bestemme at eiendommen skal gå tilbake til dine andre barn eller slektninger dersom din sønn dør uten å etterlate seg egne barn. Uten en slik bestemmelse kan alternativet bli at eiendommen går ut av familien ved å tilfalle din svigerdatter eller svigersønn, din fraskilte ektefelle eller noen av deres arvinger.

I eksempel nr. 3 er det kun et testament som kan sikre en gjenværende samboer. Dette skaper ofte et dilemma for mange, for selv om de ønsker at lengstlevende samboer skal ha det best mulig etter din død, har man likevel ofte et ønske om at de verdier man etterlater seg skal tilfalle egne barn og barnebarn, fremfor gjenlevende samboers barn og barnebarn. Også her er det sekundærtestament som gjelder. I et testament med såkalt sekundærtestasjon kan man bestemme at gjenværende samboer (eller ektefelle) skal arve det du kan bestemme over ved testament, men at verdiene skal tilbakeføres førstavdødes slektninger ved lengstlevendes bortgang. Dette synes å være en økende trend blant dagens voksne med særkullsbarn fra tidligere forhold.

Kanskje gir lovens normalordning det ønskede resultat for ditt vedkommende, kanskje ikke. Det viktigste er at du opplever at det blir riktig for deg.

(Publ: Pensjonist-nytt, Årg. 38, nr. 3, desember 2018, side 45-47)