1. Innledning

Som styremedlem, aksjonær eller daglig leder i et selskap kan det være vanskelig å vite når selskapet egentlig er konkurs, og derfor bør avslutte sin virksomhet.

Skulle det senere vise seg at konkurstidspunktet var tidligere enn først antatt, vil et erstatningsansvar og mulig straffeansvar kunne bli gjort gjeldende mot styremedlemmer og andre i selskapets ledelse.

2. Konkursloven

Lovens utgangspunkt er at selskapet må være insolvent før det anses å være konkurs.

Etter konkurslovens § 61 er det to vilkår som må være oppfylt for at et selskap skal anses som insolvent. For det første er det et krav at selskapet ikke klarer å oppfylle sine fordringer etter hvert som de forfaller (illikvid). En mer forbigående vanskelighet med å betale sine fordringer etter hvert som de forfaller vil alene ikke være nok. I tillegg er det et krav at skyldnerens eiendeler antas ikke å gi full dekning av selskapets forpliktelser (insuffisient). Det vil si at passiva overskrider aktiva i selskapets balanse.

Er begge disse vilkår oppfylt, plikter styret å foreslå overfor generalforsamlingen at selskapet begjærer oppbud og dermed underlegges rettens behandling som et konkursbo.

3. Bostyrer

En av bostyrerens oppgaver ved konkursåpning er i ettertid å forsøke å fastsette når insolvensvilkårene var oppfylt.

Skulle denne konklusjonen føre til at det må anses relativt lenge før konkursåpning at selskapet rent faktisk ble insolvent, øker muligheten for personlig ansvar for styret og øvrige ledere i selskapet.

I mer omfattende og alvorlige forhold vil også et straffeansvar være aktuelt.

4. Styrets ansvar

Dette betyr at i en vanskelig fase for selskapet må særlig styret og daglig ledelse nøye vurdere om selskapet i realiteten er insolvent og derfor bør avslutte sin virksomhet ganske umiddelbart. Å håpe i det lengste på at situasjonen vil bedre seg, kan være ansvarsbetingende for de personene som foretar denne vurderingen. Tilsvarende gjelder ved unnlater å gripe inn i situasjonen hvor omstendighetene tilsier at selskapet burde ha vært avviklet som et konkursbo.

Ofte viser bostyrernes vurdering at selskapet har vært insolvent i relativt mange måneder før selskapet ble slått konkurs, enten gjennom oppbud eller pågang fra kreditorene.

Styremedlemmer og andre i ledelsen har gjennomgående en tendens til å være for optimistiske i sin vurdering av selskapets muligheter for fortsatt drift. Det er derfor viktig at selskapets styre og ledelse har et realistisk forhold i sine vurderinger av muligheten for selskapet til å drive videre. Selv om det kan være vanskelig å avslutte driften av et selskap vil dette kunne være det beste, alt sett under ett.

* * *