Uskifteordningen

Ekteskap og avtalt samliv – Uskifte er ikke for alle

De fleste ektefeller og samboere har et økonomisk fellesskap. De eier bolig, innbo og løsøre sammen – og kanskje bil og hytte. Hvis de går fra hverandre, må de dele. Oppløses det økonomiske fellesskapet på grunn av at en dør, skal førstavdødes arvinger som utgangspunkt ha arven sin.

Ikke alle har så store verdier at de har råd til å løse ut arvingene. Gjennomføringen av et arveoppgjør kan få store økonomiske konsekvenser for gjenlevende. Veldig mange må selge boligen for å løse ut arvingene. I Norge har vi regler som skal sikre lengstlevende. Uskifteordningen er en slik sikkerhet. Vi får en ny arvelov som trer i kraft 01.01.2021. Uskifteordningen er videreført også der.

Når har du rett til å sitte i uskiftet bo?

Er du gift og har bare felleseie og felles barn, velger de fleste gjenlevende ektefeller å sitte i uskiftet bo. Du trenger ikke spørre noen om å få benytte deg av ordningen. Du sender varsel til tingretten og legger ved en oppstilling av boets totale aktiva og passiva på tidspunktet for førstavdødes bortgang.

Uskifteordningen prioriterer lengstlevende foran alle andre arvinger etter førstavdøde. De andre arvingene må vente på sin arv. Det kan også godt være at boet er blitt betydelig mindre eller større når skiftet skal skje. Dette avhenger av hvordan lengstlevende har forvaltet uskifteboet.

Samboere har fra 2009 fått en begrenset mulighet til å sitte i uskiftet bo. Ektefeller kan etter ekteskapsloven ha avtalt særeie, felleseie eller likedeling. I motsetning til ektefeller har ikke samboere adgang til å avtale dette.

Ektefeller kan sitte i uskifte med særeiemidler når ektefellene har avtalt dette. For samboere følger deres begrensede uskifterett direkte av loven. Dersom samboere har felles barn, har gjenlevende samboer rett på å sitte i uskifte med felles bolig med innbo. Øvrige verdier som avdøde eide går ikke inn i uskifteboet og må gjøres opp med avdødes arvinger.

Er du gift og har felleseie og felles barn, har du, som nevnt tidligere, rett til å sitte i uskiftet bo. Gjenlevende samboer med felles barn bestemmer også selv om de vil benytte seg av uskifteordningen, med den begrensning som allerede er nevnt.

Har dere særkullsbarn, er det verken for gjenlevende ektefelle eller samboer noen automatikk i retten til å sitte i uskiftet bo. Reglene er heller ikke like for ektefeller og samboere. Dersom du er gift og førstavdøde hadde særkullsbarn, kan disse gi samtykke til uskifte. Det lureste er nok å innhente slikt samtykke mens begge ektefellene lever. Særkullsbarna gir da et skriftlig, ugjenkallelig forhåndssamtykke. Det er bare myndige særkullsbarn som kan inngå slik bindende erklæring. Særkullsbarna kan knytte vilkår til slikt samtykke. Vilkårene må fremgå av den skriftlige erklæringen. Vanlige betingelser er at gjenlevende ikke inngår nytt samboerskap. Videre kan det knyttes betingelser til hvor lenge gjenlevende skal få bo i boligen.

Også ved samboerskap der førstavdøde hadde særkullsbarn kan disse samtykke til uskifte ved å undertegne skriftlig, ugjenkallelig erklæring, slik skissert over. For samboere forutsetter uskifte at samboerne også har felles barn. Dette er viktig å huske på!

Er ektefellene barnløse og ingen har særkullsbarn, er det viktig å være oppmerksom! Har førstavdøde ektefelle foreldre, søsken, nevøer/nieser osv., så har gjenlevende rett til å sitte i uskiftet bo. Dersom førstavdøde kun har fjernere slektninger, som besteforeldre, tanter/onkler, fettere/kusiner eller lignende, trenger lengstlevende ingen uskifteordning. Lengstlevende er da enearving etter førstavdøde.

Er førstavdøde samboer barnløs, er uskifte ikke et alternativ. Som skrevet over så har ikke samboere uten felles barn rett på å sitte i uskiftet bo under noen omstendigheter.

Hva går inn i et uskiftebo?

For samboere er det som nevnt tidligere bestemt i arveloven hvilke verdier som går inn i uskifteboet. For ektefeller er det verdt å merke seg at alle felles verdier som har vært i felleseie, både førstavdødes og gjenlevendes verdier, går inn i uskifteboet.

Det er viktig å merke seg at også førstavdødes gjeld går inn i uskiftet. Det samme gjør skjevdelingsmidler. Dette gjelder både avdødes og gjenlevendes skjevdelingsmidler. (Skjevdelingsregelen innebærer at nettoverdien av arv eller gave som kom til før ekteskapet kan skjevdeles). Etter at du har tatt over i uskifte, vil også etterfølgende inntekter, arv, gaver osv. inngå i uskifteboet. Det er svært viktig at den som skal overta et felles bo i uskifte tenker seg nøye om først og får en oversikt over blant annet gjeldsansvar.

Som advokat råder jeg svært sjelden til uskifte dersom lengstlevende er relativt ung. Mye kan skje i livet fremover, og gjenlevende kan ønske å etablere seg på nytt. Da kan det bli mye vanskeligere økonomisk i fremtiden å skifte med barna når store formuesgoder (for eksempel arv og gaver) har gått inn i uskifteboet etter førstavdødes bortgang. I tillegg kan den faste eiendommen ha steget betraktelig i verdi.

Husk at dersom ektefellene ønsker at særeiemidler skal inngå i uskifte, må dette avtales og formaliseres i en ektepakt.

Hvilke regler gjelder for den som sitter i uskifte?

Gjenlevende i uskifte har tilnærmet ubegrenset rådighet. Du kan bruke av boets midler i levende live som om det var ditt eget, for å opprettholde den normale livsstandarden du er vant med. Du kan også selge boligen, kjøpe ny og oppta lån. Du kan gi gave, så lenge verdien av gaven ikke står i «misforhold» til boets totale formue. Rettspraksis frem til i dag angir at du ikke kan gi bort mer enn 10-15% av uskifteboets totale verdi. Du kan heller ikke forfordele store gaver til bare noen av arvingene. Store gaver forutsetter at arvingene får like verdier utdelt.

Når skal uskifteboet avsluttes?

Når lengstlevende dør oppløses uskifteboet. I de fleste tilfeller avsluttes uskifteordningen på dette tidspunkt.

Lengstlevende i uskifte kan også i levende live oppløse uskiftet når denne måtte ønske. Dette skal skje dersom lengstlevende vil gifte seg igjen eller inngår samboerskap. Lengstlevende kan også ellers selv bestemme om denne ønsker å opprettholde uskiftet eller ikke. Lengstlevende tar da ut sin halvpart av uskifteboet og skifter resten av boet med førstavdødes arvinger. Husk at alle skjevdelingsmidler du måtte ha hatt fra tidligere, og etterfølgende arv/gaver du har fått, da er gått inn i uskifteboet og er gjenstand for likedeling. Det er verdt å merke seg at lengstlevende i så tilfelle tar arv av førstavdødes andel av uskifteboet med 1/4, eller minimum 4 x G. (G = Grunnbeløpet i folketrygden). Resten går til førstavdødes arvinger. Det er verdiene når uskifteboet oppløses som er gjenstand for skifte.

Avsluttende råd

Jeg vil anbefale at alle som kommer i den situasjon der uskifte er blitt aktuelt, å tenke seg grundig om og innhente opplysninger om boets aktiva og gjeld før endelig avgjørelse tas. Viktig er det også å vurdere egen livssituasjon ut fra alder og fremtidsutsikter.