Økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd mellom ektefeller - Skifteoppgjør

Hvilket tidspunkt legges til grunn?

Loven sier at det er de verdier (f.eks. innestående på konto) og gjeld (saldo) på det såkalte «skjæringstidspunktet» som skal fordeles mellom ektefellene. Skjæringstidspunktet er for de fleste tilfeller enten når separasjonssøknad kom inn til Statsforvalteren, eller når bruddet var et faktum. Sistnevnte er i de fleste praktiske tilfeller når en av ektefellene flytter ut av fellesboligen.

Hva skal deles og hva kan holdes utenfor?

De fleste er kjent med at ektefeller kan avtale særeie gjennom en ektepakt. Dette er en avtale om at deler av formuen skal holdes utenfor en deling ved samlivsbrudd. Dette er også noe en gavegiver / testator kan bestemme gjennom et testament. Dersom det er fastslått særeie, trekkes de aktuelle verdiene ut fra det som skal deles (delingsgrunnlaget).

Et annet praktisk unntak fra delingsgrunnlaget er såkalt skjevdeling. Dette unntaket kommer til anvendelse dersom en eller begge ektefeller har verdier i behold som stammer fra arv eller gave mottatt fra andre enn ektefellen. Dette kan f.eks. være en tomt, en bolig som ektefellene har fått eller kjøpt rimelig fra familie, eller penger på konto som en ektefelle har mottatt i arv eller gave. Beregningen av hva som er i «behold» kan være komplisert og det anbefales å få juridisk veiledning til selve beregningen. Men om det f.eks. er penger på konto som ikke har vært sammenblandet med andre midler, er dette verdier en ektefelle kan holde utenfor delingen.

Videre inneholder loven unntak for deling av personlige eiendeler, trygdeordninger, pensjonsordninger og livrente /-forsikring uten gjenkjøpsverdi, samt enkelte erstatninger og forsikringer.

Etter å ha luket ut det som ikke inngår i delingsgrunnlaget sitter vi igjen med de verdier som skal deles.

Fradrag for gjeld

Hver ektefelle kan trekke fra sin gjeld før delingen. Unntak for dette er gjeld som er opptatt i forbindelse med særeie og / eller skjevdeling. Om en ektefelle f.eks. har arvet en hytte som hun / han senere har renovert ved opptak av lån, må denne gjelden belastes vedkommende ektefelle alene. Noe annet ville vært urimelig.

Eksempel på deling av verdier og gjeld

Når man har kartlagt hvilken sum hver enkelt ektefelle har til deling, likedeles disse ved at ektefellene mottar en halvpart av egen netto halvdel og en halvpart av ektefellens netto halvdel. Det kan f.eks. se slik ut (tallene er tilfeldige):

(Eksempel 1)

Dette er første trinn av et ektefelleskifte og vi har nå kommet frem til hvilken sum verdier en ektefelle skal sitte igjen med etter delingen av hus, hytte, bil og gjeld.

Kun positiv formue som skal deles

Dersom en av ektefellene sitter igjen med minus, dvs. at dennes andel av gjelden overstiger verdiene, blir det 0,- til deling fra denne ektefellen.

Hvis vi anvender de samme tallene men øker mannens forbruksgjeld fra kr 100.000 til kr 1.000.000, vil hans halvdel (kalt rådighetsdel) gå i minus og det blir kr 0 til deling fra mannen. Kvinnens positive halvdel må hun fortsatt dele med mannen.

(Eksempel 2)

Vi ser i siste eksempel at mannen mottar mindre enn kvinnen. Det er et resultat av at han ikke kan overføre en negativ halvpart fra seg til kvinnen. Han mottar kr 450.000 fra kvinnen, men må selv dekke egen gjeld på (verdier: 3.350.000 – gjeld: 3.450.000) kr 100.000.

Fordeling av fysiske verdier og faktisk gjeld

Når man har beregnet hvilken verdi hver av ektefellene skal sitte igjen med på skifteoppgjøret (kalt krav på skiftet), må de faktiske verdier og gjeldsposter fordeles mellom ektefellene. Avslutningsvis beregner man differansen mellom hva ektefellen har som krav på skiftet og hva ektefellen faktisk sitter igjen med av verdier. Differansen mellom disse summene utgjør et pengebeløp som ektefellen enten er skyldig eller har til gode fra den annen.

Hvis vi bruker eksempel 1 og sier at kvinnen beholder hus m/boliggjeld, bil og egen konto, mens mannen beholder hytte, egen konto og forbruksgjeld, vil den faktiske fordelingen av verdier og gjeld se slik ut:

Vi ser her at kvinnen har mottatt kr 600.000 mindre enn det hun har «krav på» etter delingen i eksempel 1, mens mannen har mottatt verdier for kr 600.000 mer enn det han skulle ha. Dette vil da utgjøre skifteoppgjøret som mannen skal betale kvinnen for å overta verdiene og gjelden i eksempel 1.

Anvender vi tallene fra eksempel 2 på samme fordeling av verdier og gjeld, vil det se slik ut:

Kontrollregning

Et tips til kontrollregning er å sjekke at summen på det ektefellene har mottatt for lite og for mye er samme, men med motsatt fortegn. Den ene har fått for lite og den andre for mye, da vet man at man har beregnet skifteoppgjøret korrekt. Er det differanse på tallene, er det feil i summeringene av verdier, gjeld eller fordelingen av disse.

Avtalefrihet på skifteoppgjøret

En skilsmisse har flere aspekter og konsekvenser enn kun de matematiske. Å muliggjøre at en av ektefellene kan beholde boligen av hensyn til felles barn er en gjenganger. Noen ganger veier det hensynet så tungt at en ektefelle velger å overta mindre verdier på skiftet enn det han / hun juridisk sett kan ha krav på. Andre ganger avtales det en nedbetalingsordning for skifteoppgjøret, og / eller at det tinglyses en sikkerhet (pant) i eiendommen for skifteoppgjøret som utbetales på et senere tidspunkt. Men det er viktig at ektefellene inngår en skriftlig avtale om hvilke verdier som inngår i skifteoppgjøret, hvem som skal overta hva og hvilken evt. sum som utgjør et pengekrav fra den ene.

Det er ingen formkrav til en slik avtale, som f.eks. vitner, og det er heller ikke mulig å tinglyse en skifteavtale. Men skriv under på to like eksemplarer, ett til hver av ektefellene. Det skal mye til å sette til side en skriftlig avtale som urimelig i etterkant.

Om en ektefelle skulle ønske å inngå nytt ekteskap før det har gått 2 år fra skilsmissen, må det dokumenteres at oppgjøret med tidligere ektefelle er gjennomført i form av en avtale. I mangel av skriftlig avtale må tidligere ektefelle undertegne på at skifteoppgjøret er innledet. Det ødelegger litt av romantikken i forberedelsene til et nytt bryllup, i tillegg til at tidligere ektefelle kan stikke kjepper i hjulene ved å ikke medundertegne på at dette ekteskapsvilkåret er oppfylt.

29.03.22,

Advokat Ingrid V. Høyte