Ny barnevernlov trer i kraft 2023
Formålet med ny barnevernslov er å få en mer tilgjengelig lov tilpasset dagens samfunn. Ny barnevernslov skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Loven skal avløse lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester.
Loven skal føre til grundigere vurderinger, mer riktige avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.
Hovedgrepene for å nå målene
• Kompetansekrav – det innføres krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå. Kravene vil gjelde fra 2031.
• Mer forebygging - Det stilles krav om at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet.
• Økte krav til dokumentasjon og begrunnelser - Det er innført en journalplikt for barnevernet med hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift (§ 12-4). Barnevernet skal etter bestemmelsen føre en journal for hvert enkelt barn. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes.
• Mer styring og ledelse lokalt
• Regulering av bruk av private aktører
• Barns rettigheter styrkes
• Samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD). Det er presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det bl.a. skal tas hensyn til barnet og foreldrene sin mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.
• Bedre ivaretakelse av barn som har foreldre som ikke bor sammen
Sentrale hensyn og prinsipper
Barnets beste er det grunnleggende hensynet for barnevernet og det blir fremhevet i en ny overordnet bestemmelse. Samtidig lovfestes også andre prinsipper og rettigheter:
• Barns rett til omsorg og beskyttelse
• Retten til familieliv
• At barnevernets tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig
Ikke endret i ny lov:
• Barnets beste er fortsatt lovens mest sentrale hensyn
• Terskelen for tvangsinngrep er den samme
Et styrket barneperspektiv – medvirkning
• Barnets rett til å si sin mening og bli hørt styrkes
• Unntak fra foreldres rett til dokumentinnsyn
• Tydeliggjort at barnet kan uttale seg i fylkesnemnda
• Barn under 15 år gis i større grad partsrettigheter i saker for nemnda
Hovedforskjell fra 1992 til 2021:
• Menneskerettigheter har fått økt fokus
• Synet på barnet endret fra "objekt" til et subjekt med egne rettigheter
• Særlig påvirkning fra barnekonvensjonen og den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
Gro Arnesen Fremstad
November 2022