Ny voldserstatningslov fra 1. januar 2023

Voldsoffererstatning kan søkes for den som har vært utsatt for en forsettlig handling eller forsøk på forsettlig handling som faller inn under straffeloven. Eksempel på hvilke handlinger det gjelder er vold, tvangssaker, menneskehandel, trusler, kroppskrenkelser, drap, mishandling i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Det samme gjelder for grovt uaktsomme handlinger.

Det skal nå være enklere å få dekket sitt krav om voldsoffererstatning etter den nye loven.

Det er mye enklere å søke erstatningen selv, uten bistand fra advokat. Det er derfor blitt noe vanskeligere å få oppnevnt en bistandsadvokat på det offentliges vegne for å fremme slike erstatningskrav. I den nye loven gis da ikke rett til å få oppnevnt egen bistandsadvokat når det skal søkes om voldsoffererstatning. Det er et unntak i særlig komplekse saker.

Loven gjelder i utgangspunktet handlinger som skjer i Norge, men også for handlinger som har skjedd i utlandet dersom den voldsutsatte var bosatt i Norge da den straffbare handlingen skjedde og straffesaken skal behandles ved norsk domstol. Dette er en utvidelse fra tidligere regler.

Voldsutsatte eller etterlatte har krav på erstatning for skader på person, menerstatning, erstatning for en persons død og oppreisning etter skadeserstatningslovens kapittel 3. Oppreisningserstatning er en erstatning for tort og svie. Det vil si en oppreisningserstatning som et «plaster på såret» der det kan være vanskelig å fremlegge dokumentasjon for andre skader.

Maksbeløpet for erstatning er som utgangspunkt 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Det er bare i særlige tilfeller at den øvre grensen kan fravikes og at erstatningskravet kan tilkjennes utover utgangspunktet på 6 ganger grunnbeløpet.

Dersom kravet bygger på en rettskraftig dom, har den voldsutsatte krav på å få utbetalt sin erstatning fra Staten. Det er nå blitt en tilnærmet automatisk utbetaling i disse tilfellene. Det nye er at kravet om utbetaling må være fremmet for Kontoret for voldsoffererstatning innen 6 måneder etter at dommen er blitt rettskraftig avgjort i retten.

Det kan også kreves voldsoffererstatning selv om kravet ikke er tilkjent ved en dom. Det er da et ufravikelig krav om at forholdet må være anmeldt, men at straffesaken har blitt avsluttet uten domstolsbehandling eller at det er inngått rettsforlik om erstatningskravet. Noen ganger kan det også skje at erstatningskravet ikke blir behandlet dersom det er uforholdsmessig ulempe for påtalemyndigheten (altså politiet) å fremme erstatningskrav i den løpende straffesaken, eller at det kan være tyngende for offeret at kravet behandles i straffesaken. I saker uten at det ligger en dom så må kravet søkes dekket via Kontoret for voldsoffererstatning innen ett år etter at endelig påtaleavgjørelse er truffet.

Har du krav på oppreisningserstatning vil da ditt krav bli dekket av Staten. Som i gammel lov vil Staten kreve dekning hos personen som skal svare for skaden i ettertid. Dette kalles et regresskrav.

Den nye loven gjør det nå enklere å mere tilgjengelig for voldsofre å få dekket sitt krav på voldsoffererstatning.

Mars 2023
Marit Falkanger