Privat eller offentlig skifte av dødsbo?

Når retten mottar dødsmeldingen, sender retten et brev til arvinger iht. folkeregisteret og evt. testament som retten kjenner til. Fristen for å ta stilling til privat eller offentlig skifte er 60 dager. Det er viktig å merke seg at denne fristen kan forlenges, om man bare henvender seg til retten. Dette er særlig praktisk dersom det skal utlyses såkalt preklusivt proklama, en prosess som alene tar minst 6 uker.

Et preklusivt proklama innebærer at retten rykker inn en annonse i Norsk lysingsblad og en lokal avis der avdøde bodde, med frist til å melde evt. krav i dødsboet. Dersom fristen oversittes, falles kravet bort. Det er verdt å merke seg at offentligrettslige krav, pantekrav, bidragskrav og krav fra utenlandske kreditorer ikke faller bort, selv om de ikke meldes innen fristen. Hensikten med å få utlyst et proklama er å få oversikt over avdødes gjeld. Retten tar et lite gebyr (Pr. 2023: kr 2.734) for dette.

Etter et dødsfall, kan arvingene også be retten om en såkalt formuesfullmakt. Med denne kan arvingene henvende seg til skattemyndigheter og banker for informasjon om avdødes formue og skattemessig gjeld ved siste skatteoppgjør. På bakgrunn av en slik formuesfullmakt får arvingene en god foreløpig oversikt.

Først når avdødes formue og gjeld er avklart, har man som arving et grunnlag for å ta stilling til om boet skal overtas til privat skifte eller ikke. Dersom man overtar til privat skifte, overtar man nemlig også ansvaret for avdødes gjeld. Selv om denne overstiger verdiene i boet. Dersom boets gjeld overstiger verdiene, dvs. er et såkalt insolvent dødsbo, bør man ikke overta til privat skifte. Da bør man som arving be om at retten åpner offentlig skifte, slik at retten realiserer og fordeler evt. verdier til kreditorene etter tilnærmet samme regler som gjelder for konkurs. Kostnadene ved offentlig skifte dekkes av midlene i dødsboet. I noen domstoler gjør dommerne i retten dette arbeidet selv, men de aller fleste domstoler oppnevner en bostyrer som er advokat, til å forestå det praktiske arbeidet. Bostyrer rapporterer da fortløpende til arvinger og domstolen.

Overtar man til privat skifte, får man en skifteattest som legitimerer arvingen utad overfor bank, skattemyndigheter mv. Med skifteattesten får man avsluttet bankkonti, solgt aksjer, eiendom, bil og andre realiserbare verdier. Anbefaler at det opprettes en egen bankkonto for dødsboet, slik at det enkelt kan lages en oppstilling over inn- og utbetalinger i perioden frem til dødsboet er ferdig og verdier skal fordeles mellom evt. arvinger. Før et dødsbo kan avsluttes helt, må avdødes skattemelding til og med avslutningsåret innleveres skattemyndighetene. Dersom avdøde hadde langtidsplass på sykehjem, vil kommunen også forbeholde seg retten til å avregne oppholdsavgift basert på skatteoppgjøret for dødsåret. Dette nevnes da det erfaringsmessig kommer overraskende på mange at skatteetaten og kommunen melder krav lenge etter at boet er fordelt. Ift. skattemelding, kan man i avslutningsåret begjære forhåndsligning fra skatteetaten. Før slik forhåndsligning begjæres, skal alle eiendeler være solgt og gjeld innfridd, slik at det kun står penger på konto som det skal betales formueskatt av og inntektsskatt på rentene. Skatteetaten forbeholder seg retten til å bruke inntil 3 måneder på slik forhåndsligning, så det kan være lurt å beregne avslutningsdatoen ca. 3 måneder frem i tid.

Avslutningsvis vil jeg nevne en situasjon hvor man uansett verdier i boet, bør vurdere offentlig skifte. Det er hvis det er store konflikter mellom arvingene eller grunnlag for tvil rundt fordelingen av arv. Erfaringsmessig er det da hensiktsmessig å få boet inn i de formelle rammer som et offentlig skifte gir, og evt. løse tvistene enkeltvis og underveis, fremfor en ordinær rettsprosess utenfor skiftereglene, som erfaringsmessig blir langt større i omfang og dermed kostnader.

Advokat Ingrid Høyte

Mai, 2023